I denne artikkelen deler Johanne Schøning Poulsen – ambassadør hos Frivannsliv, ivrig fridykker og dedikert undervannsjeger – litt om sin bakgrunn, sine erfaringer og livet i de nordlige farvannene.
Ke det går i?
Heller en dårlig dag på jakt enn en god dag på jobb. Det er som regel utgangspunktet. Her om dagen hørte jeg en kar på skjermen si: «Du blir aldri lykkelig hvis du lar fisk styre livet ditt.» Han har helt sikkert rett. Men dilemmaet er at jeg ikke blir lykkelig uten heller – så da var det gjort. Det er heldigvis mye annet å jakte på i søken etter kveite.
Fridykking er balsam for sjelen, strikk på harpunen og bensin på totakteren i mitt liv. Med årene har det blitt den aktiviteten som går jevnest gjennom året, i alle sesonger. Det begynte som for mange andre små ynglinger, med en fascinasjon for havet, sanking av både fine og gode skjell, og med litt flaks – en perle i blant.
Undervannsjakt tok over etter hvert som årene gikk. Det gjør at ethvert dykk kan snu like fort som vinteren kommer her oppe. Man må la fantasien leve; bare tanken «den kanten der ser litt ut som en hale…» kan sende pulsen rett til værs.
Harstad - Øyriket
I Harstad hvor jeg holder til, er vi omringet av folk som sier «vi veit kor vi bor». Men, de fleste har hverken hørt om eller vært ute i øyriket, i sin egen bakgård. Eller, skjærgård, for å være presis. Oppvokst med en totakter i venstre hånd forundret det meg hvor få som var nysgjerrig på hva som befant seg der ute. Det tok bare én sommer som landkrabbe før alt av sparepenger var kondensert til en plastbalje. Jeg måtte ut!
Ikke for det, fridykking gjør vi like mye fra land som fra båt, spesielt om vinteren. Sesongen for åpen båt er tross alt litt kortere her enn sørpå. Øyriket nordover utenfor Harstad, vis-a-vis Senja, byr på hundrevis av kritthvite strender og turkist vann som minner om Hellas – bare at det føles ut som noe biter deg i tåa når du stikker den uti. Og du treffer sjelden et eneste menneske.
Meløyvær (t.v.), Rollerøya (t.h.)
Den spede begynnelsen
Interessen for fridykking og undervannsjakt kom tidlig. Jeg hadde en usedvanlig heldig oppvekst – med spreke foreldre, voksne og søskenbarn som tok oss med på båtliv, hytteliv og bryggesleng. Fridykking ble raskt en naturlig del av tilværelsen, spesielt på familiestedet på Hisarøy i Gulen, utenfor Eivindvik.
Omringet av noe jeg fortsatt mener er blant Norges flotteste omgivelser, sanket vi alt vi fant. Det var minst like spennende den gangen, bare med litt mindre utstyr. At vi ikke frøs i hjel, tynne som stilker, forblir et mysterium.
Jeg glemmer aldri min første store Atlanterhavs-østers. Et dypt dykk, klar sikt, kamp mot svarte sjøstjerner som fortsatt minner mistenkelig om edderkopper. Jeg røsket med meg skjellet, større enn håndflaten min. Stolt som en hane svømte jeg til brygga og holdt det opp til pappa: «Se!». Før jeg visste ordet av det hadde han nappet det ut av hånda mi, stukket kniven gjennom – slurp – og rakte meg et tomt skall i retur. Jeg vet hvor jeg har det fra.
Hisarøyna 2025, Johanne og søster Julie
Teknikk, ferdigheter og tommelfingerregler
Overgangen fra sanking til undervannsjakt kom inn på feriestedet i Hellas, omringet av ivrige søskenbarn, og sporty tante og onkel. Vi fikk trene med harpun på bildekk og fisken gikk rett hjem til den lokale restauranten. Men før vi ble sluppet helt løs, ble hele gjengen sendt på fridykkerkurs hjemme, så vi var selvstendige og trygge i vann. Vi dykker fortsatt like mye i Hellas, men vi har blitt større, og fisken har blitt mindre i det Ioniske hav.
Hellas 2025
Selv om fridykking ikke innebærer samme risiko som dykking med luft, finnes det et par ting det er lurt å ha med seg. Du trenger ikke kurs for å starte, men jeg anbefaler enten kurs eller å lese deg opp på noen enkle sikkerhetsregler.
Jeg vil varmt anbefale boken «Hold Pusten» av Arild Overvik og Martin Mobråten – en super introduksjon til livet som undervannsjeger.
Noen tanker jeg bruker å ha med meg:
Overflatetid
For hvert dykk: hvil i overflaten omtrent dobbelt så lenge som dykket varte. Pust normalt gjennom snorkelen. CO₂-oppbygging er alvorlig. Jeg bruker dykkerklokke (Garmin Descent) for å holde kontroll på dykketid og overflatetid.
Ikke dykk alene
Vi er stort sett minst to ute, og vi holder øye med hverandre. InReach ligger alltid i bøya. Man er sårbar i vann – og langt fra nærmeste telefon, som kan være vanskelig å håndtere i drakt.
LØS UT
Standard oppsett er at harpunen er koblet til en bøye, og du er klipset inn nær enden av harpunen. Se gjerne illustrasjon hos Frivannsliv. Ikke undervurder kraften til en kveite eller annen storfisk. Løs alltid beltet fra linen FØR du setter ett skudd, slik at du kan slippe harpunen. Ofte dør ikke for eksempel en kveite på første skudd, og skulle de sette fart mot dypet, så går det fort nedover. Størrelser lurer – særlig i god sikt. Ha gode rutiner på å løse ut først og koble deg på igjen når situasjonen er under kontroll.
Tren gjerne på dette når pulsen er lav – det sitter bedre når alt går litt fort.
Blir alt dette for mye å huske på, så kan det være en idé å trene litt på tankegangen. Ha hodet med seg, ting kan gå litt fort når man står ovenfor fangst. Tren gjerne på å sette opp pilen igjen når man har ro rundt seg.
Piggvar, 2025, Harstad og Torsk, 2025, Rolløya
Hva er undervannsjakt for deg i dag?
Etter fem år nordpå uten hell med kveite på stang måtte jeg bare tilbake til harpunen. På det tidspunktet var jeg helt besatt av flatfisk. Med fantastiske omgivelser i Harstad og gode dykkekompiser i Heidi og André var gleden tilbake for fullt.
For oss er matauk en naturlig motivasjon. Vi fyller både våre egne og familiens frysere. Jeg kaller det dugnad når jeg presser 10 kg kveite gjennom sikkerhetskontrollen på vei sørover.
André med Sei (t.v.), Heidi, Harstad (t.h.)
I dag er undervannsjakt blitt den aktiviteten som får meg til å glemme tid og sted. Det er også noe av det jeg føler meg mest trygg i, mye takket være erfaringene fra oppveksten. Og ikke minst: det å dele opplevelsen med andre – spesielt barn – har blitt en av de største gledene.
Jeg vet jeg har hatt en raus oppvekst med voksne som tok oss ut og lot oss oppdage ting på egen hånd. Barn har heller ikke noe problem med skjermtid under vann.
Hva er dine «must-have’s» når du skal ut i dykk?
- Slippy! Jeg tar ikke på drakt uten. Punktum. Det samme gjelder antidugg.
- En god teskje ta-seg-sammen. Vi har godt av å fryse litt.
- Godt selskap.
Da har dere fått sett alle fiskene som ikke var kveite.
Til slutt vil jeg få understreke hvor kjekt det er å samarbeide med Frivannsliv, hvor jeg genuint kan anbefale utstyr og kompetanse, fra a til å.
Som alltid: ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål, eller nysgjerrig på hvordan man kommer i gang 😊 Jeg skulle så gjerne sett flere jenter der ute!
Instagram: @sjohanni
Tidligere delte blogginnlegg: «Undervannsjakt etter kongekrabbe i Nord-Norge»
