I denne artikkelen deler Johanne Schøning Poulsen, en ivrig fridykker og undervannsjeger, sine erfaringer med jakten på kongekrabbe – en spennende og annerledes art å jakte på under vann.
Johanne forteller at kongekrabbejakt gir raskt en mestringsfølelse i dykkeverden, og at dette er en flott måte å kombinere jaktinstinktet med fridykking på. Kongekrabbe er også en kjempegod ressurs for matfatet, hvor man kan høste av overskuddet og samtidig bidra til å holde bestanden nede. For deg som liker fridykking og ønsker en ny utfordring, kan kongekrabben være et perfekt valg!
Foto: Johanne Poulsen / Avbildet: Erlend Folven
Viktig å vite om regelverk og minstemål
Kongekrabben er en svartelistet, fremmed art langs norskekysten, og i Nord-Norge jobbes det aktivt for å begrense bestanden. Derfor er det både lov og ønskelig å fjerne kongekrabbe, men det finnes klare regler du må sette deg inn i før du begynner å plukke.
I Nord-Norge er det en viktig delelinje som skiller kvoteregulerte og ikke-kvoteregulerte områder. Denne linjen går omtrent fra Hasvik på Sørøya i vest til Tana i øst – altså midt i Finnmark ved 26°Ø. For fritidsfiske så gjelder følgende (kort oppsummert):
- Vest for denne linjen er det fritt å fiske kongekrabbe uten kvotebegrensning, til eget bruk.
- Øst for denne linjen er kongekrabbe kvoteregulert, og lovverket begrenser fangst til opptil 10 krabber årlig for fritidsfiskere.
Det er viktig at du kjenner til hvilke regler som gjelder for ditt område før du starter jakten, og gjør deg kjent med hvilket områder som er kvoteregulert.
Minstemål på kongekrabbe i kvoteregulert område er 13 cm målt fra øyehulen til innbuktningen bak på ryggskjoldet (kilde: Lovdata). Utenfor kvoteregulert området er det ingen krav til minstemål.
Hvor finner man kongekrabben?
Kongekrabben trives på steinbunn og i tarestrekk langs kysten i Finnmark. Den kan dukke opp helt opp i 1–2 meters dybde, og på cirka 5 meters dybde har du som regel et godt utvalg å velge blant, helt perfekt for oss som liker fridykking.
Kongekrabben kan holde seg litt i skjul blant tang og tare, så se gjerne etter ben og deler som stikker ut. Når man først har fått øye på en krabbe, så er det nokså enkelt å få øye på de videre. Fargen skiller seg litt ut i omgivelsene, og ettersom de er ganske store, pleier det gå lekende lett.
Finn deg gjerne en bukt eller område med litt grunne, hvor marbakken ligger litt lengre ut. Da har man mer område å spille på. Vi har funnet krabber både utenfor sandstrender, men også i mer fjæresteiner og tang/tare.
Kongekrabbe kommer opp på grunnere vann spesielt om våren for å gyte, men er å se i de fleste områder med utbredelse året rundt.
Foto: Johanne Poulsen
Hvordan jakter man på kongekrabbe?
Når jeg jakter kongekrabbe, bruker jeg først og fremst hendene til å løfte det opp til overflaten. Ta gjerne tak bakpå skallet mot de bakerste benene, så du har kontroll på klørne på vei opp. Den sitter ikke fast i sanden som mange kanskje tror, men henger gjerne fast i tang eller på stein. Bena er også enkle å ta tak i, for å løfte den opp til overflaten.
Et godt tips er å ha med en stor dykkekniv, lett tilgjengelig. Den kan brukes til flere ting, blant annet til å løsne tang eller tare som krabben sitter fast i, som et sikkerhetsverktøy og til avlivning av krabben.
Jeg bruker også alltid dykkerhansker for å beskytte hendene. Kongekrabber har mange små skarpe pigger og kan være vonde å håndtere med bare bar hud.
Håndtering av kongekrabben etter fangst
Når du har fått med deg krabbene opp til fjæra, må krabbene avlives før du fjerner ben og klør. Her kan man lese mer hos Mattilsynet, men det sentrale nervesystemet hos krabber generelt sitter under fremre del av ryggskallet. Et godt stikk ovenfra gjennom skallet er eƯektivt for rask avlivning. Skallet er ikke hardere enn at det lar seg enkelt gjøre. Videre vil en dykkerkniv fungere helt utmerket, men det kan være lurt å ha en liten øks eller knivøks med en fjøl for å raskt og eƯektivt ta av ben og klør, som er de delene av krabben man faktisk spiser. Det er ikke vanlig å spise hodet på kongekrabbe, slik man ofte gjør med taskekrabbe. Når man tar av ben hender det en del av «gjellene» (også kalt lus hos krabber), følger med. Disse er ikke til å spises, og tas gjerne av på direkten. De er mørkere gul i fargen og helt tydelig, ikke kjøtt fra ben og klør.
Kongekrabber kan være utfordrende å håndtere fordi de er dekket av mange små, stive pigger som lett kan gjøre vondt. Derfor er det helt supert med hansker også her. Vær forberedt på at hanskene kan ta noe slitasje når du jobber med krabbene.
Foto: Johanne Poulsen / Avbildet: Erlend Folven
Lagring og mat fra havet
Kongekrabbe er en virkelig delikatesse. Kjøttet er søtt, saftig og passer utmerket til mange retter — enten det er i supper, salater, eller bare kokt med smør og sitron. Kjøttet er rikt på proteiner og mineraler, og det føles ekstra godt å spise noe man har fanget selv.
Krabbene anbefales ofte å kokes før frysing, men det går helt fint å legge krabbene rett i fryseren, og varmebehandle når man tar de opp for å nytes. Husk å la de tine godt før man varmebehandler.
Tips: bruk poser som er ment for vakuum-pakking, de er glatte og piggene på krabbene lager ikke like lett hull i posene, sammenlignet med vanlig plastposer/matposer. Det vil dog ikke fungere å forsøke å vakuumpakket, da går det hull også på disse posene, men forsegl øverst og putt i fryser.
Kongekrabber kan tilberedes på mange måter, både kokt, stekt, grillet. Oppskriftene fins det uendelig mange av. En personlig favoritt er å klippe opp langs bena, og legge hvitløkssmør nedi før man steker krabbene i ovn eller på grill. Et perfekt sommermåltid.
Utstyr vi anbefaler å ha med
- Dykkeflåte (Frivannsliv Spearfisher dykkeflåte) fra Frivannsliv for å samle krabbene. Ta gjerne med fangstnett i tillegg, men de er kjekke som et supplement til flåten, og blir fort fulle med store krabber, hvis man ikke tar av ben og klør underveis i vannet. En flåte er mer romslig og lettere å håndtere når man holder på. Husk line, og ikke fest fangstnettet i beltet, det blir fort mange ekstra kilo! Det skal festes i flåten.
- Dykkerkniv: gjerne stor.
- Dykkeklokke: det blir fort mange dykk når man sanker kongekrabbe, og jeg har alltid på meg dykkerklokken når jeg er ute. Det gjør det enkelt å holde oversikt på overflatetid mellom dykkene, og dybde man finner krabbene i. Husk tilstrekkelig med overflatetid og normal pust mellom dykk, man kan fort bli ivrig!
- Fjøl og øks/knivøks, eventuelt saks, og grove hansker eller dykkerhansker for håndtering i fjæra.
- Kjøleboks/fryseelementer for å rask få krabbene i kjølig temperatur under transport og håndtering.
Foto: Johanne Poulsen / Avbildet: André Holte
Funfacts om kongekrabbe
- Visste du at kongekrabben kan bli opptil 2 kilo tung og ha et skall som måler over 20 cm i bredden?
- Kongekrabben har ikke symmetriske klør: den ene er større enn den andre. Den største kloen er ment for å forsvare seg og kjempe mot andre krabber, mens den lille kloen er mer finmotorisk og brukes til å plukke opp mat og håndtere byttet.
- Kongekrabben er en arktisk art som opprinnelig kommer fra kystene rundt Russland og Alaska. Kongekrabben ble satt ut i Barentshavet på 1960-tallet av sovjetiske forskere med mål om å etablere en ny kommersiell ressurs. Ideen var at kongekrabben, som er en stor og verdifull matart, kunne bidra til å styrke fiskeriene i regionen og gi økonomiske fordeler. Det var altså et bevisst forsøk på å introdusere en ny art som kunne høstes kommersielt. Siden da har kongekrabben spredt seg naturlig langs norskekysten, spesielt i Nord-Norge, hvor den nå regnes som en fremmed og svartelistet art.
- Kongekrabben kan leve i over 20 år, og de største individene er ofte de eldste.
- Den er dekket av mange små, stive pigger på kroppen og beina som fungerer som beskyttelse mot rovdyr.
- Selv om de ser litt skumle ut, er de også en viktig del av økosystemet – den spiser blant annet kråkeboller som er en utfordring i norsk fauna, ettersom kråkebollene utkonkurrerer norsk tareskog, som i sin tur er kjempeviktig for miljøet. Nå er det opp til oss å hjelpe til med å holde bestanden av kongekrabbe under kontroll.
Til deg som vil prøve
Det er en unik og spennende opplevelse å dykke på jakt etter kongekrabbe, samtidig som du bidrar til å kontrollere en fremmed art som kan true det naturlige økosystemet i Nord-Norge.
Før du starter, husk å sette deg grundig inn i regelverket, respekter minste- og fangstreglene, og ta alltid vare på naturen rundt deg.
Foto: Heidi Holte / Avbildet: Johanne Poulsen
Lykke til med jakten, og spør gjerne hvis du lurer på noe i forkant! Johanne (@Sjohanni)