Undervannsjakt i løpet av et år – del 2 av 4 - Vinteren

Undervannsjakt i løpet av et år – del 2 av 4 - Vinteren

Foto: Michael Byø

Hei
Michael Byø, 1982 modell oppvokst på rød grød med fløde, kamelåso og alt for mye melk. Har drevet med undervannsjakt og fridykking siden jeg var 12 år i Danmark. i 2008 søkte jeg nye utfordringer som elektriker i Norge. Derfra gikk det fort, kjærligheten blomstret og det resulterte i 3 barn. Frida 5 år, Freia 8 år og Snorre 13 år.

De første årene ble tilbragt på Danmarksplass i Bergen der jeg gikk gjennom den kritiske tilvenningsfasen. Det regner ikke SÅ mye i Danmark for å si det kort. I 2012 ble det meldt flytting til Stord og her har vi vært siden.

I denne bloggen vil jeg dele mine erfaringer om de ulike årstider vi som fridykkere og undervannsjegere opplever i sjøen. Les med og få et godt grunnlag for å oppleve de 4 årstider under overflaten.

Vinteren i sjøen

Vinter er lik mørketid i store deler av landet og litt mindre mørketid i resten av landet, men fremdeles mørkt og for mange en svært deprimerende tid. Fortvil ikke, kuren er enkel, krever ikke resept selv om den burde deles ut til alle på blått papir.

Vinter betyr god sikt, det er med andre ord mulig å komme ganske nær opplevelsen av å flyte vektløs rundt i verdensrommet. Verdensrommet er uoppnåelig for folk flest. Sjøen har blitt mitt verdensrom der jeg drømmer meg bort og treffer skapninger jeg ikke viste fantes, enkelte med utenomjordiske trekk.

Vinteren er tiden for å utforske, sanke skjell, nyte den gode sikt og bli bedre kjent med topologien i tidevannsstrømmer.

- Antallet pelagiske fisk er kraftig redusert
- Torsken finnes fremdeles i fjordene
- Kamskjellene er som oftest trygge pga. lav algeforekomst (sjekk alltid varsel)
- Nattdykk kan utføres sent på ettermiddagen.
- God sikt gir mulighet til å utforske og bli bedre kjent på de faste plassene
- Settefiskanlegg kan tiltrekke seg mye fisk inkl. stortorsk.
- Nakensneglene kommer frem for reproduksjon.

 

Undervannsjakt i løpet av et år  – del 2 av 4 - Vinteren

Temperaturen holder seg for det meste over 4-6 grader langs vestlandskysten nord for Stavanger Innerst i fjordene blir det en kamp mot isen. Det beste og enkleste tiltak mot de lave temperaturer er en 3mm neoprensinglet som gjerne kan tas på hjemme i stuen før avgang mot dykkeplassen. Alternativet er 9mm drakt. Husk også 3-finger votter og tette sokker for best mulig komfort.
De fleste klarer fint noen timer i sjøen så lenge de er i konstant bevegelse.
Hypotermi

Vi er ikke skapt til å leve eller være i sjøen. Når vannet kaldt er det ekstra viktig å utvise forståelse for dette. Det er veldig individuelt hvor lenge personer kan overleve i kaldt vann. Det antas at de fleste vil være bevisstløse innen 30 min ved en temperatur rundt 5 grader.

 

  Temperatur Tid til bevisstløshet Mulig overlevelse
0,3°C < 15 min. < 45 min.
4,5°C < 30 min. < 90 min.
10°C ca 1 time ca 3 timer
15°C ca 2 timer ca 6 timer
21°C ca 7 timer ca 40 timer

Kilde: The United States Search and Rescue Task Force


Det er med andre ord 7mm neopren som er forskjellen mellom liv og død når vi dykker på vinteren. Ha det i bakhodet når det begynner å bli kaldt.

Fingre og hender er som regel det første som slutter å fungere ved mer alvorlig nedkjøling (hypotermi) vil man gradvis miste muskelkraften før bevisstløsheten inntreffer. Kroppen kan til slutt gå i dvale, ofte omtalt som redningskollaps. Hjertet går saktere og pulsen går ned. Nedkjølingen fortsetter pga. lav sirkulasjon. 

Planlegg dykkene godt og sørg for at det ikke er for langt til varme og trygge omgivelser. Ta med ekstra varmt vann i egnet beholder.

Undervannsjakt er definitivt den mest selektive form for fiskeri
Det selektive privilegiet medfører et stort ansvar for den enkelte utøver.

Bærekraftig matsanking

I Norge har vi fridykkere ubegrenset tilgang på jordens største spisekammer, Havet.

Havressursloven stadfester i §2 at de viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet i Norge. Allemannsretten sikrer at vi kan bevege oss fritt tilnærmelsesvis overalt på land og langs kysten.

Ved matsanking og jakt med harpun er det vi utøvere som velger akkurat hva og hvor mye vi vil ta med oss hjem. Dette gjør undervannsjakt til den mest selektive form for fiskeri.

Vi kan i motsetning til tradisjonelle fiskerimetoder velge ut et bytte, avlive det raskt uten å påføre unødvendig lidelse og skade. Legg til at fotavtrykket vårt er tilnærmelsesvis null sammenlignet med tradisjonelt fiske, garn og teinefiske.

Det gir samtidig en tydelig fordel for jakt på mange arter, men samtidig følger det også med et stort ansvar. Et forvaltningsansvar for å utøve bærekraftig fiskeri.


Tilbake til bloggen