Hei, jeg heter Joachim, jeg er 16 år og har alltid drømt om å skyte kveite, og i oktober fikk jeg endelig sjansen! Sammen med to venner, Andreas, Raymon, og pappa Tor Olav, hadde vi planlagt en uke i Steigen med fridykking, storfisk og eventyr under havflaten, men starten på turen ble langt fra som vi hadde sett for oss.
Fotograf: Tor Olav H. Kalberg
En dramatisk start og nordnorsk gjestfrihet
Da vi landet i Bodø, oppdaget vi at den ene Sportstuben vår hadde forsvunnet under transporten. Den inneholdt harpuner, finner og dykkedrakt – alt vi trengte for å dykke. Vi kunne ikke starte jakten med en gang.
Heldigvis kjente vi Saltstraumens store sønn, Jørn Amundsen-Selstad – også kalt the-Jørn. Søndag kveld fikk vi tak i ham, og han viste ekte nordnorsk gjestfrihet ved å låne oss utstyret. Vi fikk avtalt å hente det hos ham mandag morgen, og følelsen av å bli hjulpet på denne måten gjorde starten på turen mye bedre.
Utforskning av øya
Den første dagen på øyen, søndagen, hadde ikke Raymon utstyr, så vi valgte å gå rundt og utforske nærområdet. Øyen er liten, med bare noen få hus, myr og lange sandstrender. Vi så en elg som listet seg gjennom skogen, en rev langs myrkanten, og en havørn som svevde majestetisk over fjorden. Selv uten å dykke føltes det som et lite eventyr, og vi fikk virkelig tid til å ta inn stillheten og naturen rundt oss.
Fotograf: Tor Olav H. Kalberg
Kveitejakt under vann – svømming og scanning
Når man jakter kveite som fridykker, handler det ikke bare om å se en fisk og skyte. Det innebærer svømming over store områder, nøye scanning av havbunn og vannmasser, og konstant vurdering av hvor fisken kan befinne seg. Jo mer areal man dekker, jo større er sjansen for å finne kveite. For oss betydde dette lange svømmeøkter over sand- og steinbunn, med utfordrende strømmer og sikter på mellom 7 og 10 meter. Allerede på de første dykkene ble vi møtt av enorme torskestimer på 3–10 kg, som ga et hint om hvor rikt området var.
Drømmen går i oppfyllelse
Etter hvert begynte jakten på kveite å gi resultater. Når en skanner havbunnen etter flatfisk i flere timer uten resultater, begynner det å gå på autopilot. Du «zoomer ut» skanner, svømmer, skanner, svømmer igjen og igjen. Plutselig var det en skygge i horisonten, det var uten tvil en kveite. Men, jeg er ikke vant med kveitejakt, og har nærmest ingen erfaring innenfor området. Så jeg gjorde – som flere av oss gjorde – dykket ned for å kunne skyte den. Selv om jeg burde skutt den fra overflaten, er jeg intuitiv og måtte få «bedre skuddhold». På et sekund var den borte, men heldigvis fikk jeg gleden av å se pappa skvatt i overflaten av en stor kveite svømme under han.
I forkant av dette hadde Raymon skutt kveite, hans 20 års drøm kom i oppfyllelse. Hans optimisme smittet over på meg og jeg løftet hodet og fortsatte å skanne. Før jeg visste ordet av det fikk pappa øye på en til, han gjorde som jeg fryktet og måtte få en film av den når jeg skyter, så han lot meg få skuddet. Som første gang kicket adrenalinet inn. Denne kveiten lå dypere, så jeg kunne ikke skyte den fra overflaten – trodde jeg. Med fingeren på avtrekkeren og hånden på snorkelen tok jeg mine siste pust for å dykke ned – helt til kveiten begynte å svømme rolig opp mot meg. I sjokk svaiet jeg med bølgene i overflaten, prøvde å ikke røre en muskel som kunne skremme den vekk. Men kveiten var fryktløs og nysgjerrig, og som et gammelt ordtak en gang sa – «Curiosity killed the cat».
Fingeren dyttet avtrekkeren inn, og skuddet var bra. Kveita dro og dro, og jeg ble slept bortover i overflaten. Jeg drar i utløseren til linen for å koble meg fri og ser bort på pappa som var glad, både for kveiten og for filmen. Etter å ha sikret kveiten med en ekstra pil fra pappa sin harpun svømte vi til land for å henge fangsten på linen, så på hverandre, og jublet i lykkerus!
Fotograf: Tor Olav H. Kalberg
Tre dager med lange dykk
De tre siste dagene dykket vi omtrent syv timer hver dag. Svømming over store områder, scanning av bunnen og konstant vurdering av strøm og sikt krevde mye energi, men belønningen var enorm. Jeg elsket å bevege meg stille over bunnen, observere de store torskestimene og vite at kveita kunne dukke opp når som helst. Samholdet med vennene mine gjorde opplevelsene enda rikere – vi heiet på hverandre, delte tips og lo av små uhell underveis.
Med mye søk og svømming over store områder gav utholdenhet og pågangsmot til slutt resultater, og Andreas fikk sin kveite på nest siste dag, og på den aller siste dagen var det Tor Olav sin tur. Til sammen fikk vi hele 6 kveiter på turen, et antall vi på ingen måte hadde forventet, i tillegg fikk vi både torsk og sei, noe som gjorde dykkene enda mer varierte og spennende. Og vi kunne skutt så mye fin torsk vi bare ville, men med kveite i tankene lot vi være for ikke å miste sjansen.
En uforglemmelig avslutning
Da uken nærmet seg slutten og vi pakket sammen utstyr og fangst, fikk vi nok en påminnelse om den legendariske gjestfriheten i fridykkermiljøet. På vei tilbake mot flyplassen fikk vi lov til å overnatte hos the-Jørn. Det ble en kveld med gode historier, mye latter og noe godt i koppen. Jeg tror vi alle skjønte at i Nordnorge får man ikke bare låne utstyr – man får en seng, en kopp, og et nytt kapittel til turdagboka på kjøpet.
Fotograf: Andreas Ellingsen / Tor Olav H. Kalberg
Fotograf: Tor Olav H. Kalberg / Andreas Ellingsen
En uke for minnene
Denne turen har lært meg mye – om tålmodighet, naturen, og hvor utrolig givende det er å jakte på stor fisk som kveite. Å se min egen kveite under vann, føle pulsen stige og komme opp til overflaten med fangst, er minner jeg vil ta med meg resten av livet. Takket være pappa – Tor Olav - , Raymon, Andreas og the-Jørn kunne vi oppleve alt dette, kose oss, og oppleve drømmer fra den kaotiske starten til den varme avslutningen.
Fotograf: Tor Olav H. Kalberg