For undervannsjegere i norge er ikke lyren et sjeldent syn. Vi finner den langs hele norskekysten, fra overflaten til langt ned i det mørke dypet og undervannsjakten etter denne fisken kan være svært så spennende.
Av Simen Wilberg
Om våren og høsten kommer storlyren opp på grunt vann for å meske seg i palestimene, men også i sommersesongen finner vi store individer på grunt vann. Dersom du ønsker å bli en dyktig lyrjeger er det viktig å ha god kjennskap til dens egenskaper, jaktteknikker og ikke minst ”lynne”.
Lyren er en rovfisk som ofte jakter i områder med store stimer av småfisk som pale, sild og makrell. Her posisjonerer den seg rett under stimen mens den venter på at et uoppmerksomt bytte skal komme nær nok til hugg. Du finner den også patruljerende langs tareskogen og nær vegger og nes. Reaksjonen din avgjør om det blir fangst!
Lyren er en veldig nysgjerrig fisk, men samtidig skvetten og lett å skremme bort. Den har et godt synsfelt, noe som gjør det vanskelig å snike seg inn for harpunering uoppdaget.
Når du har oppdaget en lyr du ønsker å invitere hjem til middag må jaktplanen være klar. i det du observerer lyren er det viktig at din reaksjon ikke avslører dine hensikter. Dersom du gjør en brå bevegelse eller tydelig retter din oppmerksomhet mot fisken ved å svømme rett mot den, se den i øynene eller rette harpunen mot den, kan det være nok til å skremme den bort, og du må innom fiskehandleren på veien hjem. Ditt første valg avhenger derfor av om du er oppdaget eller ikke. Dersom du er uoppdaget kan du med rolige lydløse bevegelser tilnærme deg for harpunering. Dersom fisken er oppmerksom på deg må du handle annerledes, og det er her jaktkunsten begynner.
I BLIKKET!
Du er i Lyrens nysgjerrige blikk, og dine bevegelser og intensjoner blir nøye analysert, nå skal en leke katt og mus. utfordringen som undervannsjeger ligger nå i å komme seg i skuddposisjon uten å avsløre din intensjon.
Det første en bør ta hensyn til er lyrens retning og fart. Dersom den beveger seg prøver du å legge opp til en kryssende bane, og du venter til lyren sklir inn i siktet ditt. Dersom den står i ro tilnærmer du deg fisken på skrått, ikke dirkete mot den. Mens du har den i sidesynet posisjonerer du harpunen sakte mot målet mens du hele tiden tenker ”jeg skal ikke gjøre deg noe vondt snille fisk”. når du har lurt deg nær nok kan du ta skuddet.
DU ER AVSLØRT!
Det er ingen selvfølge å komme seg nær nok til skudd uten at en skremmer byttet, men selv i slike situasjoner kan du bruke din kunnskap om byttet til å igjen få overtaket i jakten. når lyren har oppfattet deg som en trussel begynner den sakte, men bestemt å svømme vekk. Dersom du setter opp farten og følger etter i håp om å ta den igjen bekrefter du din intensjon, Han ViL ta meg, og fisken setter opp farten. Farvel!
Det riktige å gjøre idet fisken begynner å vike fra deg er det stikk motsatte, stopp helt opp eller svøm en annen vei. Du blir da ikke oppfattet som en trussel, og lyren ser ut til å tenke: Hei? skulle ikke du liksom svømme etter meg? Best jeg snur og ser hva han driver med. nå kommer lyren svømmende rett imot deg og du har igjen overtaket og kan posisjonere deg for harpunering.
SVØMME RUNDT NÅR EN IKKE MÅ?
En annen måte å jakte etter lyr på er å legge seg i tareskogen og vente. De beste plassene er rett ved siden av stimer, hvor lyren svømmer rundt på jakt. Dersom du ligger
helt i ro vil fisken ofte ikke se deg, og du kan bruke mothaken på harpunen som agn, blank og fin kan den se ut som en skikkelig godbit i solskinnet. Mens en ligger å ”fisker” med harpunen vil en oppdage at fisk sakte men sikkert kommer nærmere og nærmere, men husk, den største kommer alltid sist... Dette kan være en svært så behagelig måte å jakte på dersom en vil ha en pause fra strømmen, eller rett og slett vil ta det med ro. Men som sagt, den største kommer alltid sist.
God undervannsjakt!
FAKTA OM LYREN
Beskrivelse: torskefisk med utpreget underbitt, store øyner ofte med innslag av brunt. Kraftig buet sidelinje. nyskjerrig av natur. Opptil 13 kilo og 1,3 m.
Utbredelse: Fra italia, Marokko, island, nordsjøen, Britannia og norskekysten.
Biologi: Opptrer periodevis i stim ved gyting, ellers spredt. Ved fjell, tang, stein og sandbunn, elvemunninger osv. spiser fisk og krepsdyr (slik de fleste fisker gjør...)
UV-jakt og matverdi: Attraktiv jaktfisk, god matfisk spesielt steikt og lutet (bedre enn lutet torsk). Leveren er også ofte finere enn hos torsken.