På Frivannsliv.no sin blogg kan du lese om turer og opplevelser fra fridykking. Vi kaller det flaskepost. Vi tar gjerne imot bidrag fra leserne våre. Send din opplevelse med bilder og tekst til post@frivannsliv.no, så tar vi kontakt med deg.
Du har kanskje tatt danskebåten fra Larvik til Hirtshals? Ytterst i Larviksfjorden, med Danmark som neste stopp, der ligger Ølbergholmen.
To gode kolleagaer, med turnusfri en tirsdag i starten av mars. Dagen skulle egentlig brukes til å installere et hjemmebryggeri, men «rekrutten», jeg får kalle han det for denne historien, mente noe annet. «Kom igjen da Espen, bli med i sjøen! Bryggeriet kan du jo holde på med en regnværsdag...» Og det tok ca 0,4 nanosekunder å la seg overtale.
Men først må jeg presentere oss. Undertegnede har holdt på med fridykking siden 3-4 års alderen. Nå har jeg bikket 45. Jeg har vært innom apparatdykking på 90-tallet, men stadig vendt tilbake til det «enkle». Bare maske, snorkel og svømmeføtter. De siste 5-6 årene har det blitt litt mer målrettet, og det har vært en enorm utvikling på utstyr. Draktene fungerer utmerket i 2-3 graders vann, i mange timer. Men det vet du antagelig allerede når du er inne og leser «flaskepost». Så var det «rekrutten», Sigurd, en ekte Smølaværing. Vi har nettopp blitt kollegaer, og i løpet av noen stille nattevakter har jeg entusiastisk fortalt om fridykking. Rekrutten ble straks veldig interessert og nysjerrig. Det ble fort webinar på Frivannsliv.no, det ble podcast og «runding» av youtube. «Se her Sigurd...... Frivannsliv.no, det er enkelt..... til kassen..... pay now». Og vips hadde rekrutten fått seg sitt eget utstyr.
Så kom dagen. Ingen av oss hadde vært på Ølbergholmen før. Været innfridde: flatt vann, 6-7 grader i lufta, sol og vindstille, 3 grader i sjøen. Familiene plassert i barnehage, hjemmeskole og på hjemmekontor. Nå skulle gutta realisere seg selv. En frisk vitamininnsprøytning i en kjip «koronahverdag», der alle er lei. Men det handler om å skape muligheter innenfor rammene av tiltak, råd og anbefalinger. Og det skal mye til at nettopp fridykking ikke lar seg løse innen dette. Vi var blitt enige om å møtes på p-plassen til Ølbergholmen kl 09:30. Stedet ligger ca 15 min kjøring fra Larvik/Sandefjord. Fra parkeringa er det en grus-sti på ca 800m som går ut i havgapet. Vi hadde diskutert litt i forkant. Skulle vi skifte på p-plassen eller gikk vi for å skifte ute i havgapet? Det ble skiftings på p-plassen. Skulle vi gå for «crocs» eller joggesko? Det ble joggesko. Etter 800m kjente jeg at jeg var glad for det. Skoene ble satt igjen på land. Mer om det senere.
Så var det dette med å ta med seg en «Smølaværing» til Oslofjorden da. Jeg tenkte jo at her er fallhøyden stor. «Oslofjorden ja.... er ikke det bare gjørme, grums og dårlig sikt.....?» Med fare for at «rekrutten» var vant til krystallklart vann med tareskoger og store fiskestimer. Men han hadde jo ikke dykket før. «Det er begrensa hvor dritt det kan gå» sier Harald. Og han har helt rett. Vi kom oss i sjøen. Vi fikk «tunet» inn utstyret og «mindsettet». Alt var perfekt! Og sikten....., ja sikten var 10m! I Oslofjorden! «Er det alltid sånn?», spør «rekrutten». «Ja», svarer mentor, med et fett glis....»
«Rekrutten» gliser også fra øre til øre. «Jeg kom ned på 5 meter!» Mentor gliser. "Ikke bøy knærne.. Strake bein»... Som ei steinkobbe skyter «rekrutten» fart i vannet. Først ned på 6m, så 7m og så 8m. De små tipsene.... det å flytte grenser...... det å lykkes!
I historien min kommer jeg ikke unna tare. Jeg ELSKER tare! Jeg vet ikke hvorfor, men det bare er sånn, har alltid vært sånn. Jeg vet det er andre lesere i flaskeposten som har samme «legning». Det at det finnes «tarekart» på naturbase.no er morsomt. Særlig for oss her inne i Oslofjorden. Dette er kanskje noe man tar som en selvfølge når man bor på Vestlandet eller i Nord-Norge. Men det finnes fortsatt tare her inne i «dammen». Man må bare lete. Derfor blir det en del bilder av tare. For det finnes tare ved Ølbergholmen.
Så var det min «hvite hval» - Piggvar. Jeg har tatt piggvar på 90-tallet, og registrerer at det har vært fantastisk med bra piggvarfangster på «fangst og siktmeldinger» og for en fantastisk matfisk. «Sigurd! Har vi flaks, får vi oss et lite kumlokk». Padle, padle, padle. Det ble ikke piggvar på denne turen, men det gjorde ingen ting. For turen var en fantastisk fridykkeopplevelse.
Etter to og en halv time, og ca 2000m svømming, holdt det for denne gangen. Så kom vi oss opp på land... Der sto det to godt voksne damer. «Vi så dere i vannet» «Vi ble først så bekymra, da vi bare så skoa deres». (Altså, hvem tar av seg skoa, hvis de har tenkt til å avrunde...). «Dere er noen skikkelig vikinger dere!» Heldigvis hadde de voksne damene med seg mennene sine, ellers hadde de antagelig puttet sedler ned i badebuksa på oss når vi begynte å skifte. Så jeg kan vel bare avrunde med å si at Ølbergholmen innfrir for noen og en hver.
Takk for turen, Sigurd! Jeg gleder meg til neste!
Espen