Tørrdraktsmaterialer - er det så nøye da?

Tørrdraktsmaterialer - er det så nøye da?

BARE wetsuit and which materials the drysuits are made of

Av: René Petterson
For: Frivannsliv

De fleste dykkere vet forskjellen på en skalldrakt og en neoprendrakt på samme måte som de fleste har hørt skalldrakter omtales som trilaminat- eller nylondrakter. Herfra stopper det for mange opp og de fleste bekymrer seg svært lite for den underliggende informasjonen som gjerne dukker opp herfra. Heldigvis er det ikke veldig kritisk for dykkere å vite så mye mer om dette, men det kan være nyttig i prosessen med å skulle velge seg ny tørrdrakt eller om du skal drive lekkasjesøking eller reparasjoner selv.

 

Drysuit materials

 

Denne artikkelen vil hovedsaklig dreie seg om skalldrakter, og i de tilfeller det er nyttig, referere til neoprendrakter for å forstå forskjellen på materialene. Først ut kan det være nyttig å forstå begrepet “Trilaminat”. Bryter man ned ordet gir det en grunnleggende forståelse for hvordan materialet er bygget opp. TRI indikerer at det er tre lag og LAMINAT indikerer at disse er laminert/varmebehandlet for å henge sammen. Uavhengig av hvilket materiale som er brukt på innside og utside er fellestrekket at det sitter en vanntett membran i midten. Membranen er som regel laget i butylgummi, men kan i tilfeller som BARE AquaTrek være PU (plast). Sistnevnte membrantype brukes ofte i reisedrakter og lette tørrdrakter da PU-membranen er ca ⅓ av vekten til butyl.

 

 

Finnes det andre typer materialer? Ja, i padledrakter, spesialdrakter og andre overflatedrakter som NRS Extreme, NRS Extreme SAR og tilsvarende produkter brukes ofte bilaminat som består av membran og et ytterlag. I denne type drakter er membranen eksponert på draktens innside og ofte bare dekket med en tynn “mesh” for beskyttelse. Dette gjør at drakten er sensitiv for indre skader fra for eksempel glidelåser på underbekledning. Fordelen med denne konstruksjonen er at drakten blir betraktelig mer bevegelig og får en lavere vekt.

Nå som vi vet litt om hvordan trilaminat er bygget opp og har en grunnleggende forståelse om hvordan materialene henger sammen, kan vi begynne å se på faktorer som skiller drakter fra hverandre i slitestyrke, kvalitet og pris.

Som med alt annet som kjøpes inn eller produseres koster materialer brukt i tørrdrakter forskjellige priser basert på type og egenskaper. I avsnittene under skal vi se litt på de forskjellige typene materialer som brukes hovedsaklig i ytterlaget på tørrdrakter. Du vil på noen modeller som BARE HD2 Expedition se en kombinasjon av materialer i draktens konstruksjon for å øke slitestyrken på utsatte områder. Slitestyrke kan også økes ved å motere utvendig polstring som Melcotape, kevlarpads eller gummipads. Draktens tiltenkte bruksområde setter ofte standard for hvilken type forsterkninger som brukes.

 

 

YTTERMATERIALER

 

Nylon
Nylon er en fellesbetegnelse for en serie sammenvevede polyestermaterialer og tykkelsen oppgis vanligvis i g/m2 (gram pr kvadratmeter materiale) eller Denier (mer om dette senere). Jo tykkere ytterlag man installerer, dess mer slitestyrke får man. Her må produsentene balansere hårfine marginer fordi økt tykkelse betyr mindre mobilitet og stivere drakt. For designere og draktprodusenter gjelder det å finne en gylden middelvei hvor slitestyrken er god, mens bevegeligheten i plagget bevares. En annen bakdel med tykk nylon er at den tørker svært sent og hvis drakten ikke henges til tørk i et godt ventilert område er det risiko for at den surner.

Skalldrakter med nylon ytterlag finner man som regel i budsjett-enden av prisspekteret, dette betyr ikke at det er en dårlig drakt, men at den er konstruert med tanke på et vennlig prisbilde og gjerne sporadisk bruk over den forventede levetiden. Denne type drakter passer godt til sportsdykking for dykkere som dykker opp til 60-70 dykk i året. Eksempel på nylondrakter er Bare Trilam Pro og en av bestselgerene våre BARE Trilam Tech.

 

 

Cordura
Cordura er et nylonbasert materiale bestående av 16 underkategorier, vi skal i denne artikkelen ikke knekke ned alle 16, men det er nyttig å vite at selv om det står Cordura på to forskjellige produkter er det ikke nødvendigvis samme materiale.

En av hovedegenskapene til Cordura er at materialet har svært høy slitestyrke og lav vekt (Durability pr weight index). Dette gjør at når materialet brukes i ytterlaget på en trilaminat tørrdrakt, kan produsenten oppnå en drakt med god slitestyrke og forholdsvis lav vekt. I tørrdraktsproduksjon benyttes Cordura-materialer noe ulikt, fra å ha et komplett ytterskall i Cordura, til å være Cordura-forsterket. I tilfeller som BARE HD2 Expedition brukes en variant av Cordura som kalles rip-stop Cordura i områder hvor drakten er mest utsatt for slitasje.

Hva betyr denier og hvorfor er dette viktig? Denier er en indeks hovedsaklig brukt i klesindustrien for å indikere fibermase/fibertykkelse av de individuelle tråder i et materiale, i forhold til silke, dette er satt i en litt obskur skala. Leter man opp den tekniske definisjonen på denier er 1 denier 1g/9000m. Ser man en produktbeskrivelse med 650D Cordura indikerer dette at fiberbasen er 650x tyngre enn silke. Jo høyere denier-indeks et materiale har, dess høyere er fibertettheten og slitestyrken. Igjen er jo baksiden av medaljen at etterhvert som tykkelsen går opp går bevegeligheten tilsvarende ned. For å prøve å sette dette i en noenlunde forståelig skala er et gjennomsnittlig menneskehår 20 denier og en typisk tråd i en microfiberklut 0.8 denier.

Kevlar
Kevlar er et flettet syntetisk aramid-materiale som brukes i alt fra dykkerutstyr til skuddsikre vester. Materialet kjennetegnes ofte av at det har ekstremt lav vekt og høy slitestyrke. Selv om det finnes noen få tørrdrakter med kevlar ytterskall er materialet mer vanlig å bruke som forsterkning utenpå for eksempel nylon eller Cordura. Typiske områder hvor man finner kevlar på tørrdrakter er i knebeskyttere og skulderbeskyttere på yrkesdykkerdrakter.

Kevlarfibre et så tettvevde at de er nesten umulig å separere, dette gjør materialet svært godt egnet til forsterkninger i slitesoner. I BARE-universet finner man kevlar-forsterkninger, ofte under betegnelsen K-Padz, på draktene D6, D8 og Trilam Commercial. Denne type forsterkning kan også bestilles på en hvilken som helst ny BARE-drakt, der man ønsker ekstra forsterkninger og kan godta litt stivere materiale i sonene hvor de er montert.

Rip-Stop
Rip-Stop er et hybridmateriale som kan lages av blant annet nylon eller Cordura. I Produksjonen veves sterkere tråd inn for å skape et rutenett i materialet som skal hindre at materealet revner. I prinsippet skal en punkteringsskade være isolert til èn rute i nettet. BARE X-mission benytter en materialtype kalt Micro-RS (Micro Rip-Stop), dette materialet veves tettere enn vanlig rip-stop for å ha økt friksjonsmotstand mot ujevne overflater som rur, rust og andre ugreie gjenstander en tørrdrakt kommer i kontakt med.

Melco tape og forsterkninger
Melco tape har en rekke bruksområder og varianter i tørrdraktsproduksjon og reparasjon. Denne tapen typen brukes fra alt til vanntetning av sømmer til utvendige forsterkninger. Hovedseriene er Melco 2000, som brukes på skalldrakter, og Melco 5000 som brukes på neoprendrakter. De fleste av Melco-produktene er utstyrt med varmeaktivert lim og monteres med strykejern. Eksempel på utvendig forsterkning er Melco 2000 dotted og Melco 5500 kjent som M-padz på draktene fra BARE, disse materialene er utstyrt med kjeramiske knaster og gir en hardfør slitesone.

Melco tape fungerer også utmerket som reparasjonsprodukt i felt, da de kan monteres uten å vente på at lim herder. Her kan man klippe til lapp for bruk innvendig, utvendig eller begge og montere den ved hjelp at et strykejern eller annen varmekilde. Pass på temperatur om du bruker denne type produkt da mange av denne typen tape kan smelte over 170° C.

Limte forsterkninger vs materialintegrert forsterkning
Hvis man skal prøve å ha et rundt svar på overnevnte så må det være “Ja takk, begge deler”. En tørrdrakt består av mange skjærte trilaminatpaneler. I produksjonen har man mulighet å integrere for eksempel Cordura i panelet som senere skal utgjøre for eksempel draktens underarmer eller front av knær. Dette er en fordyrende prosess, men resultatet er en drakt med en materialkombinasjon som gir best mulig bevegelighet, samtidig som den er bygget for hard bruk. Når man kombinerer denne konstruksjonsmetoden med utvendige forsterkninger, som M-Padz, blir resultatet drakter bygget for ekspedisjonsdykking og hard bruk.

 

 

Tilbake til bloggen