Gjesteinnlegg · Ørjan (20) fra Tau
Hei! Håper dere har en fin sommer. Jeg heter Ørjan, jeg er 20 år, og tenkte å fortelle litt om hvordan fridykking gikk fra å være en nysgjerrighet til å bli en av mine kjekkeste hobbyer.
Jeg startet rolig med fridykking for rundt fem år siden. Da jeg kjøpte min første harpun var jeg utrolig fornøyd, og jeg husker at jeg brukte pappas gamle, altfor store surfedrakt. Lille meg ble iskald etter ti minutter i sjøen, men jeg bet tennene sammen i håp om å møte en ny og enda større flyndre.
Jeg bor på en liten plass som heter Tau, 20 minutter fra Stavanger. Like utenfor der jeg bor har vi en fantastisk sandbunn hvor det finnes mange ulike typer flyndrer, og det var nok der interessen virkelig begynte å vokse.
Etter hvert som jeg forelsket meg mer og mer i sporten, bestemte jeg meg for å oppgradere utstyret mitt. Jeg hadde ikke så veldig stort budsjett, så jeg fulgte ivrig med på finn.no. Til slutt fant jeg en pakke som så utrolig spennende ut, og jeg slo til. Følelsen av å hoppe ut i sjøen uten å bli iskald var nesten uvirkelig. Jeg var så vant til å fryse at det føltes som en helt ny verden. Endelig kunne jeg nyte snorkleturene uten å tenke på at jeg måtte komme meg til land før jeg ble en ispinne.
Det var riktignok en liten detalj selgeren hadde glemt å nevne. Drakten hadde tidligere vært brukt av en dame, så de første dykkene mine så nok ganske spesielle ut. To store luftlommer samlet seg bak på ryggen, og jeg må innrømme at det sikkert så ganske komisk ut. Heldigvis lærte jeg etter hvert hvordan jeg fikk luften ut, og da fungerte drakten mye bedre.
En av de største opplevelsene mine kom da jeg tok min personlige rekord på piggvar på rett over 9 kg. Jeg har alltid vært glad i å fiske, og hjemme har vi nærmest en intern konkurranse om hvem som klarer å få den største fisken. Ikke lenge før hadde jeg satt ny familierekord på laks med en på 14,2 kg – den ble faktisk tatt på fiskestang! – og nå fikk jeg jammen meg enda en rekord med piggvaren. Det var utrolig stas!
Etter den turen ønsket jeg meg et GoPro-kamera, slik at jeg kunne begynne å ta vare på opplevelsene under vann også.
Alt utstyr har dessverre en levetid. Jeg kunne sikkert fortsatt brukt de hullete dykkersokkene, de slitte hanskene og drakten som nå begynner å bli litt vel godt brukt. Men etter mange år og mye tid i sjøen føler jeg meg nå klar for en oppgradering. Jeg har lenge gått og sett på EVO 3 Nordic Premium-drakten og Tactical Carbon-harpunen fra Frivannsliv, og jeg gleder meg skikkelig til å oppgradere utstyret før høstsesongen setter i gang. Utstyr som kan være med meg på mange nye eventyr i årene fremover.
For meg er det kanskje litt ekstra stas også. Fra å starte i pappas gamle, altfor store surfedrakt, til nå å kunne kjøpe meg fridykkerutstyr jeg kan ha glede av i årene som kommer. Og denne gangen har jeg GoProen klar!
Så kanskje blir det ny familierekord på kveite etter hvert 😀 Har noen gode kveiteplasser i Stavanger/Strand-regionen – hit me up!
Jeg gleder meg i hvert fall utrolig mye til mange nye timer i sjøen, nye steder å utforske og forhåpentligvis noen nye personlige rekorder på veien.
Vi sees under overflaten – skitt fiske og godt dykk, alle sammen!
Hilsen Ørjan