Til alle badeglade damer 🧜♀️
Trodde du fridykkersporten bare er for gutta? Langt ifra! Vi blir stadig flere fridykkende damer langs Norgeskysten. Mon tro Rogaland har den tetteste havfrue-bestanden i landet? Med en god fridykkerdrakt kan du hoppe i havet hele året; enten du er fotograf, undervannsjeger, miljøforkjemper, marinbiolog, eller nyskjerrig på livet i havet. Her i Rogaland er vi heldige som har kort vei til vannkanten og kan velge blant mange flotte og varierte undervannslandskap. Bli med da vel! På bilde-collagen kan du se disse lokale havfruene i aksjon: Elisabeth Tønnessen (leder og primus motor for Rogaland undervannsjakt-og fridykkerklubb), Kersti Kesper, Anita Andersen, Céline Bjerga, Lidija Vukic, Renate Heimark, Rebekka Bø Rolfsen, Ingjerd H. Haarstad, Liv Elise Skjørestad. Med meg selv teller vi ti! Frivannslivet har plass til deg også.
Til inspirasjon: Undervannsjenter i Norge (Fb), @jentersomfridykker, @articdivingchicas.
Hvis du lurer på om det finnes en Fridykkerklubb i nærheten av deg, spør via Fridykkerforumet på FB.
Hilsen Christine
Reisebrev fra Tromsø i begynnelsen av juni 2019.
Tidlig sommer i nord bød på sånn passe sikt, sterk strøm og en fin porsjon steinbit i matkassa. Den lille grå “dinosauren" er sjelden vare for oss rogalendinger, og få av oss hadde erfaring med oppførselen til denne fisken. Vi dro på jakt etter delikatessen med skrekkblandet fryd.
Tykt skinn og mye bein gjorde det ekstra viktig å harpunere med tilstrekkelig kraft i pilen for å få mothaken helt gjennom. En utfordringnår fisken som regel ligger i ro på steingrunn. Vi oppdaget fort at steinbiten blir utrolig sint og sterk når den forsvarer seg. Den er seigliva og biter! Noen ganger virket den nesten udødelig.. Det var tryggest å ta fisken i land for å avlive den.
«Ufisken» som folk ikke ville ha, er i dag en ettertraktet kulinarisk godbit. Den er fast i fisken, og den gir oss derfor mange muligheter på kjøkkenet. Den tåler å bli kuttet i strimler og biter, og kan stekes i wok sammen med grønnsaker, krydder og kryddersauser. Steinbit kan stekes, og på grillen er den enkel å håndtere. (NDLA )
Ifølge havforskningsinstituttet er bestanden av gråsteinbit smått synkende, så ordlyden i råd til fridykkere og andre fiskere er hovedsakelig; ikke ta mer enn du trenger til egen gryte, og om du fanger et lite eksemplar, er det en fordel om du lar den leve litt lengre :-)
“Styggfin” er et kanskje et uttrykk som passer denne fisken? Svær kjeft og avskrekkende tanngard, men samtidig evulosjonsmessig helt perfekt. Tilpasset sine røffe omgivelser er steinbiten er en overlever. Respekt for en fisk som knasker krabber, kråkeboller og skiter pigger, og samtidig smaker så godt! Takk for de gode måltidene, Herr Steinbit, og heldige oss som får smake Krzysztof’s tradisjonelle fiskezuppa på våre årlige dykketurer langs Norskekysten :-)
Takk for steinbra tur, Gregor, Krzysztof og Krister!
Hilsen Christine
HØYDEPUNKTER FRA FRIVANNSLIVET I 2017
En film uten et eneste harpun-skudd. Tok med meg "narsissist-pinnen" og filmet i noen av mine lykkeligste stunder i vannet. Minstegutten syntes jeg valgte i overkant trist musikk, men for meg gjenspeiler den en deilig stemning som fyller hodet og kroppen når jeg dykker. Meg og fiskekajakken har hatt noen fine turer på turnusfri dager. Den gir meg en stor jaktradius, er umulig å velte og jeg kan hoppe i vannet og kravle ombord igjen på dypt vann. Kajakken synker aldri og erstatter dykkebøyen vel så bra. Husk et godt synlig flagg ombord. På dager med fint vær og ekstra god tid, er det tid for strandhogg på holmer og fredelige strender. En ubetalelig pause fra all støyen inne i byen. Anbefales!
"Dykker du alene?! Er ikke det farlig, da?" Ja, jeg dykker ofte alene og ja, det kan være farlig å dykke hvis jeg er dumdristig. Etter min mening er man alltid alene om dykkingen, uansett om buddy er i nærheten. På jakt med harpuner holder vi jo god avstand fra hverandre. Dersom en av oss besvimer, vil lungene raskt fylle seg med vann og du synker til bunns. Da er det ingen oppdrift og det vil ta så mange minutter før buddy får halt deg opp til overflaten, at man allerede er langt på vei inn på de evige jaktmarker.. Ubehagelig å tanke, men viktig å huske på så man tar ansvar for seg selv på hvert dykk, og ikke lar følget med buddy gi en falsk trygghet. Det er alltid fristende å presse seg litt ekstra når den store trofé-fisken svømmer forbi og du egentlig bør opp for luft. Jeg håper 2018 byr alle fridykkere på bare trygge turer i tareskogen. Krysser også fingrene for at båtførere blir klokere og får skarpere syn.. Stay safe alle dykkebuddies!
Takk for det gamle og godt nyttår.
Hilsen Christine
ENGLØYA!
FISKELYKKE I KRISTIANSUND
På tur med Krzysztof Klimas, Krzysztof Gregor, Jacek Dykta, Krister Austarheim og Amund Lundvall våren 2015 og 2016
Ikke dykk, ikke dykk», får vi beskjed om når vi har kommet oss nordover. Hæ!!? Dykketeknikk, forbedring av dybdetider, - det er jo ned og holde pusten vi øvd på!! «.., nei, berre vent, berre vent, - i overflata», sier vår lokale guide, Ørjan Dyrnes. Eksperten, og mange ganger champion innen undervannsjakt, er kommet innom rorbuen for å gi oss gode tips. Han tar oss også med i båten på rundtur i Kristiansunds skjærgård for å prøve fiskelykken ved grunner og holmer. Området er et paradis for fiske, men kanskje er stedets «hotteste spot» for uv-jakt det dype sundet en times kjøretur lenger nord. Her, under broen, er det storfisken bor.
Idet vi svømmer inntil bropilarene kommer hvite skygger til syne under oss. Fisken kommer opp mot overflata for å spise, og kanskje er den også litt nyskjerrig på oss. Den lyse skjeggehaken røper hvem det er som kommer loddrett opp fra dypet. Vi som er fra lyrens land på sørvestlandet er vant med fisk i moderat størrelse som har raske, kvikke hale-fraspark. Det vi ser i dag er derimot sakte, tunge drog som ikke ser ut som den er vant med å vokte seg for fiender. Stortorsken ser uredd ut idet den glir forbi under oss, før den synker nedover igjen etter et raskt jafs inn i seistimen.
Det er nå vi skal vente. Vente på at en av «ubåtene" kommer nær nok til å treffes fra overflaten, og uv-jegeren er i fiskens blindsone - rett over det breie hodet. Hvis du treffer riktig og fisken dør momentant, unngår du at fisken spreller og skremmer vekk resten av familien..
Jeg lot meg allikevel friste til å dykke ned, det skjer nesten på autopilot,- MÅ bare ned og kikke litt,- og vips! Borte.. Nå forstår jeg hva Ørjan mente. Jeg er oppdaget og mine intensjoner er avslørt. Torsken kommer ikke tilbake etter en rask rundtur, slik lyren ofte gjør. Det er bare å padle videre til neste pilar og prøve på ny der. Lekse lært..
Jeg peiler meg inn mot midten av sundet. Under broen vokser det heldigvis blåskjell-klaser du kan klype deg fast i, og få en pustepause etter en svømmetur i sterk strøm. Det blir et lite dykk likevel. Jeg følger etter en torsk som har begynt å dykke nedover. Uten plasking synker jeg ned over ryggen på torsken og kan sette pilen i hodet. Endelig fiskelykke! Og for første gang opplever jeg å bli dratt videre nedover av fangsten i enden av linen!
Lokale fiskere dukker opp når fangsten blir båret i land -" Jæævlig fin fisk!". Vi tar det som et komplement og håper fangsten smaker like godt som den ser ut :-)Frivannslivet er topp! Både turkamerater og likesinnede vi treffer på reise, er alle rause sjeler som gladelig deler sine beste fisketips og gleder seg over hverandres fangst. Fiskefrelste er jammen meg fine folk!
ALTA, STOREKORSNES, AUGUST 2014
Nordover for å finne storfisken og kongekrabben. Bomtur? Tja, mulig vi var litt kjepphøye da vi forhåndsbestilte et ekstra kolli for å få med oss all fangsten hjem..
Alta Rent-a-Wreck lånte oss en bil med «sjarm», og i lett kullos-rus gikk turen til Kvalsund (masse pale og sterk strøm), til multeplukking ved Sennaland og videre helt til Nordkapp. Vi stoppet i Porsanger-fjorden i håp om å finne troll-krabbe. Godbiten er mulig å finne på grunt vann i de fire hovefjordene i Finnmark på den varmeste årstiden. Neste gang må vi spørre Ørjan Dyrnes’ kompis om å være vår guide..
Fisken står dypt i nord. Altfor for dypt til å nå den med harpun, viste det seg. To dykk per dag og minimalt med fangst. Vi håpet å finne fin torsk som hadde kommet innaskjærs for å feite seg opp på børstemark før vinteren. Én fin fisk ble tatt,- med hendene! En usjenert og dorsk torsk kom for nær Krister, og ble dratt opp til overflaten etter halen. Tross alle gulltips fra lokalbefolkningen om at «queita, ho ligg nu rett der ute og venta», kom vi tomhendte hjem.
Kjentfolk hadde nylig sett hval, og ifølge dem lå storfisken vettskremt på bunn med dårlig matlyst. Det ble grillmat til middag; hvalkjøtt fra Karasjok landhandel smakte prima!
Vi måtte ut i båt for å få fangst. Ingen stortorsk, men til gjengjeld MASSE lange, brosme, sei og lyr! Sivil ulydighet er vanligvis ikke min stil. Kun med ett unntak; fisk i bagasjen ;-)
Takk for turen, Amund Lundvall, Krister Austarheim, Krzysztof Klimas og Krzysztof Gregor!
TURER SOM HAR VÆRT..
STEIGEN – juni 2013
..som medhjelper på fridykkerkurs for innbyggere på Leines.
Selveste «indrefileten» av Lofoten-området, ifølge kurs-arrangør Ommund Stokka. Han hadde rett. For en fantastisk natur!! Legger ved et lite knippe av mange bilder jeg tok i løpet av tre hektiske kursdager.
Det ble dessverre lite tid til undervannsjakt, så denne plassen forblir et uutforsket området jeg gjerne vil tilbake til!
LITT VIDEO
Hei alle kjente og ukjente dykkebuddies!
Jeg heter Christine, er 45 år (tiden flyr fort! ) og er en av Stavangers ivrige uv-jegere.
Fridykking er for meg å leve etter samme fascinasjon for undervannsverden som jeg hadde som barn. Jeg var nok badevaktenes skrekk i bassenget hver lørdag, hadde nærmest permanent svømmebrilleavtrykk etter sommerferier, og vokste opp i en familie som lærte meg gleden av å høste fra naturen. De mest magiske øyeblikk var nok å bli med farfar og hente garn. Spenningen, forventningen - blir det fangst i dag? Hvor fint det var å henge over båt-ripa og kikke ned i vannet. Undervannsjakt, - for en perfekt kombinasjon av alle flotte opplevelser!! Hadde jeg bare oppdaget denne sporten før! For 6 år siden stilte en voksen dame opp på Fridykkerkurs, i nyinnkjøpt våtdrakt og med lengsel etter vannet...
Frivannsliv ba meg om å dele min dykkelykke med dere gjennom bilder og turfortellinger. Hvilket ærefullt oppdrag! Velkommen til min blogg :-)
Noe sjøpattedyr blir jeg aldri. Iallfall ikke hvis det måles i tid og dybde-meter. Eks-røykeren må ta astma-medisin hver dag, og det begrenser nok utholdenheten. I stedet kan jeg vel si at jeg er duger rimelig bra på teknikk, jeg utligner uten å holde for nesen, og er særdeles komfortabel i vannet - uansett vær :-)
Jeg synes Simon Krüger svarer klokt når folk spør om hvor lenge han kan holde pusten; jeg holder pusten tilstrekkelig og dykker dypt nok til å fange fisk.
Heldigvis er jeg ikke en jeger etter trofeer. Konkurranse ble jeg ferdig med etter en ung karriere som mellomdistanseløper. Uansett føles det som jeg har vunnet førstepremien:-) Jeg bor nær kysten, harpun-bruk er lov, mannen min er en raus&tålmodig landkrabbe,- og Frivannsliv finnes!
