Etter flere dager med gode fangster og opplevelser kommer øyeblikket som har brent seg fast i minnet. Sikten er god. To flotte torsk på 8 og 10 kg henger alt i fangstbøyene våre.
Av Simen Wilberg
Vi skimter noen skygger langt der nede. I de frie vannmasser. En stor gruppe torsk svømmer i ring. Vi ser konturen av torskeryggene. De er store.
Vi puster. En. To. Tre. Så stopper tiden opp.
Rolig synker vi ned i det blå. Vi lager ikke en lyd. Ikke en boble luft slipper ut. Vi skal ikke skremme fisken. I det vi passerer 10 meter sprer fiskene seg. Jeg sikter meg inn på den som er i best skuddposisjon, men holder igjen skuddet. Synker nærmere. Vent. Den ved siden av er større. Sikter. Venter. Synker nærmere.
Jeg er på 15 meters dyp nå. Fiskene er ikke lenger under meg. De er rundt meg. Like før jeg skal trekke av ser jeg en stor lys torskebuk. Der er den. Den største i flokken. Den er sky, og holder seg på avstand.
To rolige fraspark. Ingen brå bevegelser nå. Jeg siger nærmere. Torsken er var og vender seg vekk. Nå er øyeblikket kommet. Jeg glir inn i rekkevidde og sikter meg inn på det kjøttfulle området i nakken på torsken. På dette holdet vil ikke pilen gå gjennom det massive torskehodet.
Harpunpilen treffer der den skal. Fisken stuper mot dypet. Jeg svømmer mot overflaten. Fangstlinen suser gjennom hendene.
Jeg drar fisken rolig mot overflaten før jeg dykker ned og henter den på 10 meters dyp. Fisken er sikret.
18 kg og for en følelse!
Takk til havet.
Og takk til @freedivingnorway som var med og foreviget dette øyeblikket.