Oppdrettslaksen truer villaksstammen i mange laksevassdrag i norge. Har den først kommet i elva, vil den fortsette sitt naturlige instinkt, å gyte. alt for mange oppdrettslaks ender opp i elver
UTTAK AV OPPDRETTSLAKS
Jobb som klepper i mange år, ivrig laksefisker og fridykker, viste seg som en god kombinasjon for et prøveprosjekt på uttak av rømt oppdrettslaks med harpun. Dette kan være en god metode for å begrense skadene av den genetiske forurensningen oppdrettslaksen står for.
GENETISK FORURENSNING
Med jevne mellomrom rømmer det store mengder oppdrettslaks, og tall fra nina (norsk institutt for naturforskning) viser at 12-35 % av gytebestanden fra 1989-2005 har vært oppdrettslaks.
i 2007 ble det innrapportert 618 000 rømte oppdrettsfisk til myndighetene. Oppdrettsnæringen jobber kontinuerlig med å begrense rømmingen, men med slike høye tall er dette for dårlig.
Oppdrettslaksens instinkt fører den oppover i elvene for å gyte, og den kan gyte sammen med villaks. Oppdrettslaksen er skapt for å leve et liv i fangenskap. når denne blander seg med villaksens genetiske materiale, tilpasset forholdene i ei bestemt elv gjennom tusener av år, blir det gradvis blandet ut. Dette reduserer laksens evne til å overleve og i mange elver er laksen allerede utryddet
ORGANISERING
For å motvirke trusselen fra oppdrettslaksen, var fiskeforvalteren i nord-trøndelag interessert i å prøve ut ideen med harpunjakt. Prøveprosjektet ble satt i gang i Moelva i samarbeid med grunneier, en nødvendighet for å gjennomføre et slikt prosjekt. Moelva er ei lita elv på 1,2 km, med klart vann og god sikt. Den har høler på 2-5 meters dybde.
Det ble det også brukt kilenot, ruse og garn for å hente ut rømt oppdrettslaks fra vassdraget.
IDENTIFISERING
Hovedkjennetegn hos oppdrettslaks er avrundede sporer, slitt ryggfinne og noen ganger slitt nese. i tillegg er skjellstruktur og mønster annerledes enn hos villaks. under vann er laksens spore helt utspilt, noe som gjør det lett å se deformiteter og arr.
Kjennetegn som kan være vanskelige å se under vann er kortere gjellelokk og slitte og uregelmessige bryst- og bukfinner.
Noen kan ha tendens til annen oppførsel, dvs. at de står på andre standplasser enn villaksen. Man kan også komme nærmere oppdrettslaks, men dette er ingen selvfølge.
På oppdrettslaks som har gått lenge i sjøen har slitte finner vokst ut igjen, og fisken kan få et delvis villakspreget mønster på skjellstrukturen. Disse kjennes igjen på uregelmessigheter langs spore og finner.
Det er viktig med gode lysforhold for å se forskjellen på villaks og rømt oppdrettslaks. Er du i tvil skal du ikke skyte. Fisk som rømmer som smolt (ungfisk) kan kun identifiseres ved skjellprøver.
For å komme inn på fisken valgte jeg å dykke ved siden av standplasser eller å svømme på skrått bakfra i motstrøm.
UTTAK OG STRATEGI
Laks har forskjellig grense for hvor nært man kan komme. Dette avhenger av ting som rømningsveier, om den føler seg truet, om den skal gyte og av dykkerens oppførsel.
Det varierte stort hvor nærmt jeg kom fisken, enkelte ble ikke skremt før jeg var en halv meter fra, andre svømte vekk når jeg var 10 meter unna. Den idéelle avstanden for skudd er 4-6 meter.
Laks står ofte i grupper og villaks og oppdrettslaks kan stå sammen. Dette gjør faren for feilskyting stor. skyter man en oppdrettslaks med en villaks i skuddlinjen bak, kan man skade begge.
Jeg startet å posisjonere meg etter å ha fått oversikt over hvilken type laks som var i elven. Ved å svømme inn fra forskjellige vinkler så jeg hvor de trakk så jeg kunne unngå skadeskyting. Det er viktig å kjenne harpunen sin godt så man vet hvor pilen går.
Når jeg kom for nær laksen, flyttet den seg noen meter for deretter å trekke tilbake til samme sted. rolig fremferd og samarbeid med strømmen gjorde jobben enklere.
Laksen står som regel helt ved bunnen i kulpene, og skudd ovenifra vil gå rett i bunnen. Derfor er det en fordel å harpunere horisontalt. jeg dykket ned i utkanten av kulpen hvor fisken sto for så å svømme langs bunnen for å få best mulig retning på skuddet.
Med fridykkingsutstyr gikk det fint å svømme motstrøms i elva eller i kanten av elva hvis strømmen var sterk. Der var også mange bakevjer jeg kunne utnytte på tur oppover i hølen.
Etterhvert som jeg ble kjent greide jeg å beregne neddykk i forhold til strøm og standplass, og å gå rett i posisjon for skudd. nede ved bunnen er det generelt mye mindre strøm enn ved overflaten.
SELEKTIVT UTTAK
Det er kjent at laks oppretter revir over et gyteområde. stor laks har større revir og kan okkupere mange hunnlakser. Hva om denne store hannen er en oppdrettslaks?
Jeg tok ut en hannlaks på 12,1 kg som hadde stilt seg i et område med mange gytegroper. Denne laksen hadde mange hunnlaks i sitt harem og jaget andre hannlaks.
FAREMOMENTER
Harpun er et våpen og må behandles deretter. Dykking i elv kan være risikabelt, og det er viktig at man respekterer kreftene som er i sving. Man må kjenne til stryk, understrømmer, kvasse/store steiner etc. Fiskesnører som har viklet seg sammen kan være skumle å komme bort i, særlig om det henger kroker på disse, noe det oftest gjør. Et kontrolldykk er obligatorisk og man må ha med seg kniv. Det kan være lurt å ha en medhjelper på land eller i vannkanten. jeg brukte ikke line da elva hadde relativt stri strøm og var oversiktlig.
Fordi man ofte skyter nær bunn, må man være oppmerksom på rikosjetter dvs. at pilen kommer i retur. selv ble jeg heldigvis ikke utsatt for dette.
SIKT
For å få oversikt, identifisere oppdrettslaks og for å avgi skudd, er det viktig med god sikt. Under mørkere forhold som ved overskyet vær eller i grålysningen er det vanskeligere å identifisere oppdrettslaksen selv om man av og til kan komme nærmere enn ved klart vær.
i Moelva var sikten god, og med sol og lite partikler var sikten opp mot 10 meter og lengre.
STRØMFORHOLD
Strømmen er sterkest i overflaten (0,5 til 1 m). For å få godt handlingsrom lønner det seg å gå litt dypere. Her er også laksen roligere. Det er ikke umulig å jakte i sterk strøm selv om det ikke alltid er like lett å svinge harpunen motstrøms med en hånd.
RESULTAT
Etter 19 dykk skjøt jeg 21 oppdrettsfisk, og jeg kunne med sikkerhet identifisere 28. Dette ble et uttak på 75% av observasjonene. En død oppdrettslaks er en bra oppdrettslaks. Andre interessante observasjoner man gjør under fridykking er bestand, størrelser, andel sjøørret og gyteaktivitet.
Prosjektet viser at uttak av oppdrettslaks med harpun er fullt mulig, og at det kan være en av flere fremgangsmåter.
